Alltid er det noe!

Nå er det en uke siden operasjonen og jeg kan overraskende nok spise så og si normalt igjen! Det er ikke værst, tilogmed legen ble overrasket. Jeg har ikke helt turt å spise knekkebrød enda, men kan fint spise brødskiver med skorpe og normale middager. Det eneste problemet nå er kjeven. Den har helt låst seg! Den har vært dårlig det siste året og låser seg lett, men vanligvis kan jeg massere litt på det og så løser det seg, men etter at de har åpnet kjeven min så himla mye opp når de skulle operere er den helt låst. Var på legevakta i sted å kikket på det, for det er jo begrenser hvor store ting jeg får inn i munnen nå. Det største jeg får inn er en pekefinger, og den er ikke særlig stor. De fant ikke ut hva som var galt, men at det kunne ha noe å gjøre med å smertene overføres fra halsen og setter seg i kjeven. Men jeg har jo ikke noe særlig vondt i halsen? Så de bestilte time til røntgen på sykehuset til i morgen. Så får vi finne ut av det da!

Å fjerne mandlene er det smarteste valget jeg har gjort, og så lenge man er forsiktig og ikke anstrenger seg for mye og spiser for harde ting den første uken slipper man mye smerter. Ikke hør på skrekkhistorier, for det er veldig få det gjelder!

Min første uke etter operasjonen i bilder:

Dophue - dag 3

Nå er det min 3. dag som pillebruker etter å ha fjernet mandlene. Det var på tirsdag operasjonen var, og jeg kan egentlig ikke skjønne hva jeg gruet meg til. Først fikk jeg veneflon-dings i hånda og 4 piller å svelge, etter det var jeg så dopa ned at alt virket bare morsomt. Å våkne etter narkosen var ikke så veldig kult ettersom at jeg var så bedøvet i halsen at jeg ikke fikk sagt noe, men jeg sov søtt i mange timer på sykehuset. Der var det bare å plinge i en liten rød snor så fikk jeg deilig smertestillende i den dingsen i  hånda så jeg ble trøtt og fikk sovet masse. Morgen og kveld er forferdelig, men dagene er ikke så ille. I dag har jeg tilogmed klart å spise en skive loff med syltetøy! Det var uten skorper og jeg måtte glugge nedpå masse vann samtidig men! Nå som jeg ikke er på sykehuset er det litt værre med medisinen.. Jeg har fått stikkpiller. Noen veldig sterke noen, så jeg føler meg skikkelig drita her jeg sitter nå. I Tillegg har jeg voltaren, men de merker jeg ikke så veldig mye til.

Tommel opp for et liv uten store, plagsomme mandler!

Under kniven!

Nå er jeg på vei til det kjære sørlandet (igjen).. Bare at denne gangen blir besøket litt mindre koselig enn det ellers ville blitt. I morgen skal jeg nemlig operere halsen, og ettersom at jeg aldri har blitt operert eller slikt før er jeg ganske nervøs. Heldigvis skal pappa være med meg, og jeg får en god uke om ikke mer hjemme i Mandal. Bussturen er ikke så ekstremt koselig som den kunne vært. Personen foran meg bestemte seg for å ta ned setet, men ettersom at jeg har benene mine der gikk det ikke så langt ned men hun ville tydeligvis ikke forstå det og fortsatte bare å smelle setet sitt i knærne mine i 10-15 minutter før hun gav opp. Så hadde vi nettopp et stopp og det kom på masse folk. Da fikk alle beskjed om å rydde plass i setene ved siden av seg til de nye passasjerene, og hun foran meg utnyttet muligheten til å slå setet helt ned. Og det går ganske langt ned på disse bussene. Så jeg sitter forferdelig trangt og hører på telefonsamtalen til en fyr bak meg.

Ellers skal det bli superfint å komme seg hjem å se kjente og kjære igjen. Sabrina får vel komme å sitte litt barnevakt for meg ettersom at jeg ikke kan være alene i nærmeste tid etter operasjonen. Har pakket med meg masse bøker og filmer (Harry Potter selvfølgelig) og er klar for en neddopa uka!

Tenker jeg skal si til legen at uansett hvor vondt den halsen gjør vil jeg ha tabletter som kan svelges. Jeg har veldig lite lyst på stikkpiller. Tror nesten smerte i halsen er å foretrekke. Har ikke tatt stikkpiller før og jeg tror jeg vil holde det slik.

Plutselig ble det varmt på bussen! Var så kald i sted. Sikkert siden det er flere folk her nå. Litt kvalm og, men det tror jeg er fordi jeg gruer meg til i morgen. Blir aldri bilsyk så tviler veldig på at jeg er det nå.

Ellers går det egentlig veldig fint i Oslo, var ute sammen med Espen, Helene og Pål her en dag og spiste på Hard Rock Cafe. Ikke hverdagskost for fattige studenter med av og til må det jo være lov!
Vi har også fått tak i Spisebord og lampe nå, men ettersom at mannen i huset har fått senebetennelse i begge armene får vi vente med å skru det sammen. Gjorde et ærlig forsøk på lampen, men vi må retunere den ettersom at Bohus suger til å produsere ting og ja, lampen vår er feilprodusert. Lei av en mørk leilighet.